Inters visjon
For et par år siden gikk Inter tydelig ut og sa at «vi skal satse på ungdommen». Bakgrunnen for dette var klimakset med Triplete 2010, blodrøde regnskapstall og Financial Fair Play. Denne visjonen sammenfalt med at Inters ungdomsarbeid endelig betalte seg i en rekke store talenter som gjorde seg bemerket på primavera-nivå og senere også på seniornivå. De siste sesongene har Inters akademi levert blant annet Mario Balotelli, Davide Santon, Mattia Destro og Leonardo Bonucci. Dette overgår langt hva Inter har levert før og er talentproduksjon i Europas absolutte toppsjikt. Disse fire har minst to ting til felles – de er italienske landslagsspillere og de spiller i andre klubber. To av dem spiller sågar i rivaliserende klubber.
Inters sesong så langt
Inter 2012/13 er «work in progress» og har ført med seg de oppturene og nedturene man kan forvente i et ennå ikke etablert prosjekt. Før sesongen forsvant Maicon, Julio Cesar og Lucio, spillere som var dyre i drift og falt utenfor Inters nye lønnsstruktur. Det er naturlig at et lag blir svakere når det mister tre så gode og rutinerte spillere. Målet før sesongen var å komme topp 3 i Serie A, for å spille Champions League 2013/14 og her ligger Inter godt plassert i det tette sjiktet rett under Juventus på tabellen. I Europa League kom man gjennom gruppespillet og lot flere unggutter spille de siste to gruppekampene, blant annet grunnet en vanskelig skadesituasjon.
Skadesituasjonen
For skader har forfulgt Inter denne sesongen. Det har vært vanskelig for Andrea Stramaccioni å finne en kontinuitet i laget grunnet alle forfall. I første kamp over nyttår borte mot Udinese måtte Stramaccioni klare seg uten 12 mann. Likevel fikk kun Alfred Duncan spilletid av de seks primavera-spillere som var med. Mot Pescara i kampen etter vant Inter kontrollert og enkelt 2-0 selv med over en halv førsteellever utilgjengelig med skader og suspensjoner. Stramaccioni var tvunget til å la Marco Benassi (18) få sin Serie A-debut og unggutten leverte en meget god kamp. Da Fredy Guarin la på til 2–0 var det drøyt 35 minutter igjen å spille og Pescara var totalt ufarlige. Stramaccioni bytter da inn Tommaso Rocchi (35), Diego Milito (33) og Gaby Mudingayi (30) når han har tilgang til Duncan (19), Livaja (19), Bianchetti (19) og Joel Obi (21) på benken. Er Inter så flinke til å gi de unge sjansen?
Benyttede unge spillere
Hvis vi utelukkende ser på antallet unge spillere som har fått spilletid i år, er det lett å bli imponert. Ti unge spillere har fått sine debuter for Inter i år, åtte av disse har spilt for eller er tilgjengelige for primavera-laget. Bortsett fra Juan Jesus er det imidlertid få unge spillere som får kontinuerlig tillit i dagens Inter. Coutinho har vært på banen 19 ganger for Inter i år, men spiller i snitt kun 49 minutter hver gang. Seks av de debuterende spilte i de to siste Europa League-kampene, der Inter var ekstremt skadeskutte og klar for videre spill. Kampene hadde med andre ord liten betydning, men ungguttene fikk gode erfaringer.
Jakten på «vice-Milito»
Et typisk eksempel på at Inter kanskje ikke er så flink til å slippe ungguttene til er Marko Livajas situasjon. Sommerens transfervindu hadde knapt blitt haspet igjen før «alle» snakket om mangelen på en «vice-Milito». Inter var pronto fremme i januar og hentet Rocchi (35) fra Lazio. I de fem månedene der i mellom har Livaja for alvor presentert seg som en spiller med kvaliteter og potensiale. Kroaten har scoret fire mål på syv kamper i Europa League og 448 minutter. Det betyr i snitt én scoring hvert 112. minutt. Til sammenligning bruker Palacio 154, Milito 235 og Cassano 267 minutter per mål så langt. Likevel har Livaja kun fått 50 minutter i Serie A, fordelt på fem innhopp. Man kan spørre seg hvorfor Livaja nå sendes bort for å få spilletid, mens Inter henter en spiller som er seks måneder fra pensjonisttilværelsen.
Hvor står vi?
Leseren får notere seg at undertegnede ikke er av den oppfatning at å la mange unggutter slippe til mye samtidig er den riktige måten å drive spillerutvikling på. Formålet med denne artikkelen var å oppsummere og nyansere påstanden om at Inter flinke med ungdomsarbeid. Talentene florerer, men dette har de gjort noen år nå, uten at andre enn Joel Obi kan sies å ha etablert seg i førstelagsstallen. Fire andre har funnet seg andre (stor-)klubber.
Personlig begynner jeg å bli litt utålmodig etter å se Inter-gutter på banen med kontinuitet. Pescara-kampen var en ypperlig mulighet til å la tenåringer få kjenne på Serie A mot en overkommelig motstander, men 30+-åringene har forrang selv i slike kamper. Ingenting kan lære ungguttene Serie A bedre enn Serie A selv, så når skal de få prøve seg på annet enn sporadiske ti-minuttere?
Bilder: inter.it