Vendepunkt mot Cagliari

Philippe Coutinho

Inter har slitt voldsomt i årets sesong, og tegnene på atter en vanskelig dag kom allerede før avspark. Wesley Sneijder, som egentlig skulle starte kampen, måtte avbryte på oppvarmingens siste skudd etter å ha kjent en strekk foten. Inn kom den opprinnelig benkede Coutinho, mens Ricky Álvarez nesten praktisk talt ble stoppet på vei opp på tribunen for å ta Coutinhos plass på benken.

Flaks kan man kalle det, da Álvarez ble en viktig bidragsyter i kampen. Coutinho likeså. Uflaks kan man kalle det at Sneijder ble skadet. Utover i kampen kom det to nye hendelser hvor Inter ikke hadde marginene på sin side. Først var det skuddet til Pazzini, så var det frisparket til Zárate. Begge endte i tverrliggeren. Mens laget viste prov etter forbedringer fra tidligere i den hittil triste sesongen, så Coutinho ut som den «inho» han skal være og Jonathan så ut som en slektning av Maicon. Ranocchia og Samuel hadde ikke mye å demre opp for bak, men de stod bergstøtt – da spesielt Ranocchia. Cambiasso, Motta og Stankovic virket litt haltende og slitne, men de gjorde jobben sin bra. Pazzini holdt ballen godt i laget på topp, men han hadde nok verdsatt litt flere innlegg fra kantene.

Ballardini gjorde rett i å klage på det første målet, som var en nokså klar offside, men en ærlig person ville også fortalt han at laget hans ikke burde være så blyge som de var; for du kan tape, men du kan ikke glemme å angripe. Spesielt ikke mot Inter. Savnet hans etter Cossu merkes veldig godt i den delen av spillet. Inter fikk også endelig en dommeravgjørelse i favør seg, og ikke mot seg, som har skjedd altfor ofte hittil i årets sesong.

På det andre målet hadde ingen noe spesielt de skulle si. Veldig godt angrepsspill av Inter, hvor det endte med at Álvarez sendte ballen til Coutinho, som avanserte litt før han satte ballen deilig og kaldt i nota fra rundt 17 meter.

Vendepunkt?

Det er for tidlig å si om denne seieren var en illusjon, eller om det markerer et virkelig vendepunkt for Inter. Derimot er det ikke for tidlig å vite at Inter har skaffet seg en god trener. Denne seieren var resultat av valgene gjort av Ranieri, da han var kapabel til å gjøre nødvendige endringer etter en halvdårlig førsteomgang. Zárate ble tatt ut, da han var i lekemodus, noe som ofte gikk utover Inter og Ranieris taktikk.

Formasjonen ble endret fra 4-3-1-2 til 4-2-3-1, med Stankovic og Motta bak trekløveret Álvarez – Cambiasso – Coutinho (Ja, det er vanskelig å forestille seg, men det var slik Inter spilte). Inter ble i stand til å finne rom, og etter det første målet fortsatte Inter med en rekke angrep på kantene. Da spesielt i form av Álvarez, som nylig hadde kommet innpå. Senere fikk Coutinho sitt vakre mål – Interkarrierens andre nettkjenning. Han fikk også applaus fra Giuseppe Meazza da han ble byttet ut med Obi, for å styrke midtbanen. Cagliari ble sluppet halvveis inn i kampen igjen med et sent mål, men seieren var aldri utrygg. Endelig kan Inter begynne på nytt igjen.

Kilde: La Gazzetta dello Sport
Bilde: inter.it