Det har i år vært mye diskusjoner rundt alderen på Interspillerne, der det som oftest har blitt trukket negative paralleller til den høye gjennomsnittsalderen. Kampen mot Lille 2. november klarte Inter også det kunststykket å starte med den eldste elleveren som noen gang har spilt. Slå det sammen med den verste seriestarten på 80 år, og mange sier at fremtiden ikke er spesiell lys. Men finnes det lys i tunnelen og jobber Inter aktivt for å forandre dette? Ja, definitivt.
Sommeren 2009 til sommeren 2011
Ser man på sommeren 2009, ble spillere som Motta, Eto’o, Milito, Lucio og Sneijder hentet inn. Man satset da på kvalitetsspillere som kunne levere varene med en gang. Moratti ville ikke vente med å få den kvaliteten han ville ha. Rundt denne perioden ble også alt dette rundt FFP klart, og Moratti, sammen med Branca og Ausilio, måtte derifra og ut tenke i nye baner. De visste at Inter ikke lengre kunne hente spillere fra øverste hylle, da økonomien rett og slett ikke tillatte det. De måtte begynne å tenke mer langsiktig og mer økonomisk. De måtte hente unge spillere, som de selv kunne utvikle. Spor etter dette ser man tydelig.
Sommeren 2010 hentet Inter spillere som Coutinho og Biabiany. Castellazzi er unntaket, men når man trenger en andrekeeper, og kan få en slik klassekeeper til slikk og ingenting, var det ingenting å nøle på. Da man kom til vinteren 2011, hadde ikke Biabiany levert det man ønsket (ingen mål i serie, cup eller Champions League) og Inter så ikke ut til å ville satse mer på han. Samtidig var problemene store i Sampdoria på den tiden, og Inter så sin mulighet i Pazzini. Moratti bladde opp 12 millioner euro + Biabiany for Pazzini. En strålende avtale, sett både i forkant og etterkant. Ytterligere ble også unge spillere som Ranocchia og Nagatomo (relativt ung, 24 år på den tiden) hentet hjem til Milano.
Etter dette går tiden frem til sommeren 2011. Moratti og Inter har klart å minske pengetapet noe helt enormt siden sommeren 2008. Et tap på rundt €120 mill mindre kunne Inter bokføre sommeren 2011 kontra sommeren 2008. Men Inter ville fortsatt ikke legge seg på latsiden og gi seg selv en belønning. De kvittet seg med Eto’o – en enorm utgiftskilde – og inn kom unge spillere som Zárate, Poli, Castaignos, Alvarez og Jonathan (relativt ung, 25 år). De hentet også inn et av verdens største keepertalent – Emiliano Viviano – for 4,1 millioner euro. En veldig lav sum for hva han kan gi oss i fremtiden. Unge Kucka ble også sikret. Obi ble hentet opp fra juniorlaget for godt. Unntaket er Diego Forlán, men når man mister en kvalitetsspiller som Eto’o, var dette noe som måtte gjøres. Ser man også på den latterlig lave summen på 5 millioner euro, er dette høyst forsvarlig. Det ble også hentet inn supertalentet Lorenzo Tassi, som mange ser på som et av Italia største talent – om ikke det største.
Ser man tilbake på denne perioden, så har Inter prøvd på det stikk motsatte av det som har skjedd. Gjennomsnittsalderen har økt, ikke minket. Men er ikke det logisk? Inter har hatt en plan siden sommeren 2009 og etter FFP ble kjent. Man prøver å hente unge spillere som i fremtiden kan levere Inter ønskede resultater. Man kan ikke hente inn klassespillere rundt 25-30 år, i tillegg til å forynge laget på samme tid med det budsjettet Inter prøver å leve etter.
Så har Inter visst at troppen ville se slik ut siden de startet den nye mercato-mentaliteten? Har de mer kontroll over dette, enn hva det ser ut til på utsiden? Hvis man ser dypt inni det, kan det virke slik. De har beholdt eldre spillere for å kunne opprettholde kvalitetsnivået på et respektabelt plan, mens foryngrinsprosessen foregår i bakgrunnen.
Hvordan har de unge spillerne vært i Inter?
Coutinho har aldri fått skikkelig tillit (av flere grunner), men han viste i gårsdagens kamp mot Cagliari at han har magi i føttene og kommer garantert til å være nyttig i fremtiden. Ranocchia hadde en helt OK førstesesong – ikke noe mer enn det – men har vokst noe helt enormt i løpet av sommeren. Oser trygghet og klasse, og har spilt seg fast inn på det italienske landslaget. Vokser seg opp til å være den klassemidtstopperen vi forventet han skulle bli da vi hentet han. Noen sier at han snart vil være verdens beste midtstopper – og den tankegangen er forståelig. Nagatomo har levert det vi forventet. Har vært en stor inntektskilde, og Inter har fått mange flere tusen fans etter han kom. Har ikke vært det helt, helt store, men det var det ingen som forventet heller. Gjør det han skal, og gir treneren flere muligheter og flere strenger å spille på.
Viviano har vært skadet helt siden vi fikk han, og er fortsatt ute. Vi solgte først halve spilleren til Genoa, men nå kan det se ut som Inter har snudd seg, og vil satse på Viviano fremover. Som fremtidig landslagskeeper for Italia er det lett å skjønne. Álvarez hadde en treg start på karrieren, og mange sendte negative meldinger retning argentineren. Men også han har vokst, spesielt de siste 2-3 kampene. Det sies at Ranieri virkelig har sansen for gutten, og gutten kommer bare til å bli bedre og bedre, hvor mer vant han blir til italiensk fotball. Andrea Poli har også vært skadet helt siden han kom, men han var blant banens beste den treningskampen han fikk spille forrige uke. Kommer til å være en viktig bidragsyter i fremtiden. Jonathan, Maicons klone, har vært grei de kampene han har fått spilt. Har ikke utmerket seg som spesielt god, men ikke som spesielt dårlig heller. Kan følge i Maicons store sko. Branca har i alle fall stor tro på det. Mauro Zárate blir den dyreste av dem alle, om Inter velger å kjøpe han ut av kontrakten med Lazio. Tilfører spillet en helt ny dimensjon, og kan bli veldig viktig i fremtiden. Med tanke på at Milito er eneste alternativ til å spille ved siden av Pazzini, har han egentlig vært veldig viktig hittil i år. Obi, ikke en spiller vi har hentet, men som har kommet opp fra juniorlaget. Har vært veldig god i noen kamper.
Ser man litt lengre ned i systemet også, så finner man gode spillere også der. Daniel Bessa, Rodrigo Alborno, Lorenzo Crisetig og Lorenzo Tassi er spillere som bortimot garantert er å finne på A-laget i fremtiden. Francesco Bardi, som for tiden befinner seg i Livorno, er også en spiller det knyttes store forventninger til.
Unge og billige
Inter har med andre ord sikret seg mange unge spillere for en relativt billig penge. Den gjennomsnittlige alderen har økt, men antall unge og gode spillere har økt betraktelig. Alle er spillere som kan være med å prege Inter klubbhistorie i tiden som kommer. Ut i fra hvilke unge spillere som har blitt hentet, kunne man lett forutsett at en ung forsvarer var det neste Inter ville gå etter. Og hva er det Branca holder på med nå? Jo, han jakter på midtstoppere og backer i Argentina og Brasil. Så har kritikerne feil, og Inter vet akkurat hva de gjør på og hva de skal gå etter? Om undertegnede skal tippe, så kommer Inter til å se seg om etter en ung og ren spiss snart (selv om de har hentet Castaignos).
Selv om det – ut i fra dette – kan se ut som Inter har en plan og vet hva de gjør på, så trenger klubben fortsatt et generasjonsskifte. Det gjenstår å se om de klarer det på en god måte. Hva tror du?
Bilder: Inter.it
Kommentarer på fcinter.no reflekterer den enkelte forfatters oppfatninger, og er ikke supporterklubben sitt offisielle syn.