Reddet fra absolutt katastrofe

mars 06, 2012

For slik kampen utviklet seg, var det ikke lysende eller hyggelig på noen som helst måte. Ranieris menn gikk ut, tok kontroll og var totalt sett det beste laget de første minuttene. Men, som så altfor mange ganger tidligere, var det Catania som scoret på sin første sjanse. Bedre ble det ikke etter 38 minutter, da Izco scoret etter årets mest klumsete avslutning. Og blidere ble heller ikke Intersupporterne, da det viste seg å være en veldig tydelig offside. Men på tampen av kampen tok spillerne fram temperamentet og viljen sin – som alle store spillere har – og gjorde akkurat nok for å unngå et pinlig nederlag.

Inters lag mot Catania

Siden Ranocchia var skadet, og Maicon ikke var med på benken engang på grunn av et vondt kne, var det Nagatomo og Zanetti som startet på backene, med klippene Samuel og Lucio i midten. Fra midtbanen var Sneijder benket og Stankovic utelatt – noen sier som følger av en krangel. Dermed var det duket for Forlan, Cambiasso, Palombo og Faraoni. Førstnevnte sprang enormt mye, og det var til tider 4-3-3 vi spilte. På topp var det Milito og Pazzini som dannet duo.

Vond førsteomgang

Første mann til å prøve seg var Forlan, som kom til sitt første skudd etter fem minutter. Treffsikkerheten var dog ikke på nivå med kraften i skuddet, og det ble ikke en sjanse som sendte hjertet i halsen på folk. Ikke lenge etterpå fikk uruguayaneren prøve seg igjen, men etter at flere cornere var misbrukt, misbrukte også Forlan sin sjanse. Han var heller ikke heldig i sitt neste forsøk, da det ble en dobbelsjanse etter pasning fra Lucio. Cachas angrep mot den argentinske keeperen til Catania ville ingen ende ta, og i det 16. minutt driblet han seg fri og sendte ballen retning Milito. Vår argentinske spiss prøvde seg på saksespark, uten hell. Men laget fra Sicilia dro nytte av ett øyeblikks søvn av Inter, og Barrientos så sin mulighet til å sende fri Gomez. Det gjorde han, og heller ikke sistnevnte lot seg be to ganger. 0-1 var et faktum, og et kjennetegn på Interlaget i år var der igen: Uansett om man er bedre, eller har de største sjansene, er det motstanderlaget som scorer først. Og det gjerne på sin første sjanse.

Andrea Poli mot Catania

Etter målet meldte Catania seg for alvor inn i kampen, og de viste stor ro i alt de foretok seg. De skulle også få en enorm sjanse ikke lenge etterpå, gjennom Barrientos, men avslutningen ble for veik og Julio Cesar kunne lett plukke med seg ballen. Og med tanke på den bommen, var det nok mange som satt med tanken at neste mål lå i lufta. Og det gjorde det. Izco satte den i nota etter å ha vist fram en avslutnigsteknikk ikke så mange toppspisser bruker. Det stod 0-2, men det var en bitter smak. Det andre målet var en stor og tydelig offside, og man kan lure på hvordan linjedommeren unngikk å se det.

Barrierebrytende andreomgang

I pausen tok Julio Cesar på seg trenerrollen, og ga laget en skikkelig peptalk. Dette inspirerte tydeligvis laget, og man gikk ut med en ny giv. Sneijder kom inn for unggutten Faraoni til andreomgang. Dette ga derimot ikke nok ønsket effekt, og Ranieri valgte dermed å bytte inn Obi og Poli for Palombo og Cambiasso. Og det skulle bli viktig. De to tilførte laget en dynamikk og fart som var veldig savnet. Det var heller ikke tilfeldig at lenge etter så sprakk Forlan den utrolige harde og vriene byllen. Etter en liten keepertabbe kunne man endelig se noe annet enn en smultring på Inters målstatistikk. Og da hadde vi ventet én måned og mange timer med fotball. Forlan dempet ballen fra Sneijder med brystet, driblet ut Marco Motta og smelte til med venstrefoten sin. Den havnet i nota, og det ble løftet mange kilo av skuldrene til spillerne og fansen.

Det var nå 1-2, og Inter var ikke i humør til å gi opp. Spillerne tutet og kjøret mot Catanias mål, og det gikk knappe ti minutter før neste ball ble hamret forbi Carizzo. Denne gangen var det Il Principe, etter pasning fra El Cacha, som i ren faenivoldskhet klinte ballen i motsatt kryss. Et mål som kvittet seg med byrder og frustrasjon, og man kunne nærmest merke at det var akkurat det Milito var ute etter da han mottok ballen. Det var aldri tvil om hvor den ballen skulle havne. Giampaolo Pazzini fikk på tampen av kampen alle sjansers mor, men han virket ikke helt med i den situasjon. Trolig på grunn av at han trodde dommer ville blåse for hands.

Vi tar ett steg om gangen, kamp for kamp. Vi tok ikke med oss alle tre poengene, men vi kvittet oss med en barriere og mye frustrasjon. Nå kan vi fokusere igjen, for nå vet vi at vi kan.

Kampfakta

Inter 2-2 Catania (Pause: 0-2)

Målscorere: Gomez 20, Izco 38, Forlan 71, Milito 80

Inter: 1 Julio Cesar; 55 Nagatomo, 6 Lucio, 25 Samuel, 4 Zanetti; 37 Faraoni (Sneijder 46), 17 Palombo (Obi 61), 19 Cambiasso (Poli 61), 9 Forlan; 22 Milito, 7 Pazzini

Catania: 20 Carrizo; 11 Motta, 6 Legrottaglie, 3 Spolli, 12 Marchese; 13 Izco, 10 Lodi, 4 Almiron; 17 Gomez (Llama 87), 18 Bergessio (Ebagua 68), 28 Barrientos (Seymour 76)

Dommer: Domenico Celi

Tilskuere: 28,970

Bilder: inter.it

Great! You've successfully subscribed.
Great! Next, complete checkout for full access.
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.