«Hva?», tenker kanskje noen. Er Interisti kravstore? Jaggu meg så er vi det. Vi levde i ingenmannsland i lang tid før Mancini kom og skapte furore med seriegull på seriegull og cupgull på cupgull. Så fikk Mourinho ta over kjørepinnen og gav oss det siste vi lengtet etter, nemlig CL-gullet.
Rafas tid over?
Nå er Rafa her, og det stinker Simoni, Cuper (en levende legende, for all del), Lippi, Verdelli og Zaccheroni lang vei. Javel, nuvel vi er ikke ute av noe som helst enda. Og det er greit, men hadde vi hatt flaksen i mot oss, i stedet for med oss i de første kampene hadde vi ligget syltynt an i serien. Vi har rundet november. Vi har enda til gode å spille en god fotballkamp. Det er fryktelig dårlig. Rafas tid begynner å ebbe ut. Det mener jeg, det mener Curva Nord og det mener Massimo Moratti.
Moratti har dog ikke snakket om dette i media enda, men uttrykket hans og oppførselen hans i de seneste kampene er ikke til å ta feil av. Jeg tror, hadde vi ikke blitt tildelt et straffe i det Eto’o tråkker på ballen i går, og endt med tap. Tror jeg ikke denne bloggen hadde handlet om Rafa og hans Inter, men om hvem som skal ta over for Rafa.
Brescia-kampen under lupen
La oss se litt på kampen som spilte seg ut på Giuseppe Meazza igår. Lagoppstillingen var noe av det mest naive jeg noen gang har sett oss stille med. Zanetti fikk besøk av Sneijder på den sentrale midtbaneplassen. En Sneijder i form ville nok mestret denne posisjonen. En Sneijder ute av form skal ikke bekle en slik posisjon. Pandev og Coutinho ble tildelt midtbaneroller i form av venstrekant og høyrekant. Coutinho på sin side var ikke å se på kanten. Han rotet seg inn i midten gang på gang å skyter fra alle hold og vinkler.
Den midtbanen sa til Bresica, her er dere servert. Bruk overgangene deres når dere vil straffe oss. Noe som også gav 1-0, der de brukte de store rommene vi gav i fra oss på midten, samt at Caracciolo lekte seg med tre av våre fire bakerste og satte ballen i mål.
På topp skulle Milito og Eto’o spille sammen. Okey, tanken er sikkert god, men jeg kunne sagt det før kampen at Eto’o og Milito ikke ville vært og vil være en duo vi kan satse på sammen. Det er i grunn litt vanskelig å forklare hvorfor. Men den mest gitte grunnen er at de begge trenger rom. Med to på topp blir rommet til hver enkelt mindre. Det passer ingen av de. Uten det så er de målscorere begge to, og to slike hardbarkede målscorere fungerer sjeldent sammen.
Uansett så trenger vi ikke mer enn én spydspiss. Det holder i massevis for oss. En som river og sliter og løper i rom og ordner rom for andre. Slik at vi kan komme med løp fra dypere rolle og hjelpe til. En av de må rendyrkes som spydspiss, den andre må ta til takke med en av de to i treeren vår rett bak spissen. Av disse er det kun Eto’o som kan bekle en slik posisjon.
Santon ute i kulden
Etter kampen blir det nok en gang snakket om at Maicon er skadet og har vært skadet. Hvorfor i h!”#! spiller han da? Vi har Davide Santon. I mine øyne en back i verdensklasse. Hva han har gjort for å ikke fortjene en plass på laget når Chivu spiller som ei ku og Maicon er skadet kan ikke jeg fatte å begripe. Santon er god offensivt og defensivt, han er italiensk og vårt eget produkt. Alt ligger jo til rette for at vi skal satse på han. Vi trenger ikke å se langt, vi kan se til lillebror AC Milan. De har Antonini og Abate på backene, begge får spille regelmessig. Selv om de på ingen måte holder nivået til Santon.
Og når Maicon må gå av banen… Og vi har Santon klar på benken, så foretrekkes Ivan Ramiro Cordoba! (Ikke noe vondt ment, Café Colombia, men du er ikke back). Jeg mister munn og mæle, og detter er ikke første gangen. Cordoba er stopper, Rafa, han kunne bekle en backrolle i sine tidligere dager ja, men nå er han for stasjonær til å spille her. Piss meg i øret, Rafa. Gi Santon den sjansen han fortjener.
Når dette er sagt er spillet vi viser frem begredelig dårlig. Det er ikke mer å si om det. Vi klarer ikke å få igang et offensivt spill som setter Brescia virkelig under press over lengre tid. Som det har vært i alle kamper denne sesongen klarer vi å kombinere i veldig korte perioder. Noe som ender i gode sjanser for oss. Men det holder jo ikke mål.
Manglende mønster og plan
Vi så konturene av noe som kan minne om et spillemønster i går, men det blir jo alt for enkelt. Greit, verken under Mancini eller Mourinho banket vi alle sønder og sammen med eminemt fotball, men vi hadde en plan med det vi gjorde. Alt hadde en plan. Det defensive satt sammen med det offensive. Spillerne hadde klare oppgaver, alle viste når vi skulle angripe, når vi skulle ligge høyt, ligge lavt også videre.
Nå er det ikke noe sammenheng mellom det offensive og defensive. Det virker som vi har to «bolker» i laget. Det er ingen god samhandling mellom det offensive og defensive spillet. Dette må fikses på. Kjapt.
Kan skadene være skylden på det elendige spillet? Nei sier jeg. Bastant. Skadene alene har ikke skylden for det her. Det blir for enkelt å skylde på skader. Vi har hatt alle nøkkelspillere i sentrallinjen skadefri hele sesongen så langt. Cesar, Lucio, Zanetti, Sneijder og Eto’o har alle vært tilstede. Vår backrekke har vært den samme som var bunnsolid i hele fjorårssesongen.
Vi har vært godt nok rustet til de kampene vi har spilt. Troppen vår er knakende god. Og uansett hvem som spiller bør alle vite hva de skal gjøre. Og en spillestil skal være gjennomsyret fra Primavera til de som er på A-laget. Alle skal vite hvordan vi spiller, alle skal vite hvilke oppgaver hver enkelt posisjon har. Når en spiller kommer inn skal han om mulig gå inn i de oppgavene den spilleren han erstatter hadde. Slik var det under Mourinho, og slik var det under Mancini. Slik er det ikke nå.
Farvel, Benitez?
Det er kun de to sittende midtbanepspillerne som har vært mest utsatt for skader, men vi har hatt Muntari, Zanetti, Cambiasso, Chivu og Santon. To av disse har alltid vært tilgjengelig i en slik posisjon. Nei, Rafa, jeg for min del begynner virkelig å få nok av deg. Det ser ut som du får ut kommende uke av Moratti. Taper du Derby della Madoninna er du nok ferdig. Kaputt.
FORZA INTER!
Kommentarer på fcinter.no reflekterer den enkelte forfatters oppfatninger, og er ikke supporterklubben sitt offisielle syn.