Det var en stor kamp, Napoli kom fra en fin rekke med seire og hadde selvtilliten på topp. Inter på sin side hadde blitt flådd av selvtillit av en elendig trener i seks måneder. En manager som nektet laget å spille fotball, og å tro på egne ferdigheter. Han er endelig historie. Leonardo var mannen som tok over. Han har hatt hovedansvaret nå i 20 dager, midt i julestria og nyttårsfeiringen. En noe merkelig tid. Men det ser ut som han har brukt dagene meget godt.
Vi fikk se et Inter som spilte fotball, en fotball som vi så under Mourinho. Der man har tro på egne ferdigheter og evner. En fotball hvor samhandling var stikkordet. Der man angrep som et lag, og forsvarte seg som et lag. Og dette er nok den største forskjellen fra den elendige tiden under Rafael Benitez. Der hadde vi seks spillere som skulle forsvare, og fire som skulle angripe. Det var ingen samhandling mellom disse to basene. Endelig var dette borte.
Og da Rafa gikk og klagde dag ut og dag inn på skader snakket heller Leonardo om hvordan man skulle vinne kampen med de tilgjengelige spillerne. Fortsetter Inter slik blir det et lag å se opp for i vårsesongen.
Selve kampen mot Napoli var som sagt befriende. Chivu og Maicon på backene hadde ikke strenge bånd slik at de aldri fikk bidra offensivt. Vi så både Chivu og Maicon på Napoli sin banehalvdel mange ganger. Maicon mest selvfølgelig da han har mest å bidra med, men også Chivu var meget frisk på sin back. Trioen på midten fungerte utmerket. Hvor alle spillerne var med og bidro offensivt og defensivt. Herlige dype løp fra både Thiago Motta, Zanetti og Cambiasso. Det var med på å krydre det offensive spillet.
Det var en plan, en plan som vi fulgte. En plan hvor våre ferdigheter stod i fokus, og ikke det å demme opp for det andre, og ta minst mulig sjanser.
Stankovic er og vil være genial i trequartista-rollen selv om han også behersker de andre rollene på midten. God til å strø ballene, god til å gi seg selv og andre rom. Milito var på gang, og han fikk fortsette ut kampen, og gjett om man gledet seg over det. Milito trenger dette for å finne tilbake til fjorårsformen. Og den er på vei.
På siden stod en utrolig stilig og velkledd Leonardo og coachet laget, med støtte fra curvaen, og resten av publikum kunne han lett glede seg over det spillet hans lag viste frem. Og spillerne som gikk av viste sin glede og tillitt til Leonardo, ingen sure miner. Ingen tomme blikk. Bare en god klem fra Leonardo til spillerne. Vakkert å se på. Det samholdet som Leonardo ser ut til å ha skapt.
Fantastisk start av Leonardo og Inter. La oss håpe det forstsetter!
Kommentarer på fcinter.no reflekterer den enkelte forfatters oppfatninger, og er ikke supporterklubben sitt offisielle syn.