Kommentar: FC Bayern–Inter

mars 17, 2011

Feiring i München

Det hele startet før kampen da Il Capitano, nærmere sagt Javier Zanetti, var satt med influensa før kampen. Det ville si at Inter måtte kjempe om videre avansement uten sin trofaste kaptein. En kaptein som knapt mister én kamp hvert tiende år. En meget viktig spiller for Inter. Både på banen og utenfor banen.

Før kampen var det også klart at dette var Italias siste sjanse med å få med et lag til kvartfinalen. Alt stod og falt på Inter som hadde et elendig utgangspunkt før kampen. 0–1-tap hjemme på Meazza var ikke det man hadde håpet på. Hele Italia holdt pusten, i alle fall store deler av Italia. Skulle Inter klare å karre seg videre?

I tillegg til Zanetti, var også Pazzini borte da han ikke er spilleberettiget til Champions League. Og Diego Milito som er skadet. Det ville si at Inter gikk til kamp mot FC Bayern i Tyskland med Samuel Eto’o og en mann som har virket å være død som fotballspiller i år. En som ikke har prestert siden José Mourinho var sjef. En spiller som har vist seg å ikke være kapabel til å holde på ballen lengre enn i to sekunder. Nemlig Goran Pandev. Det var ikke et fryktingytende par som skulle jakte målene for Inter. Mange mente at det hadde vært bedre å stille kun med Eto’o.

Alle skader og slikt tatt i betrakning kom Inter på banen med følgende lag:

Julio Cesar; Maicon – Lucio – Ranocchia – Chivu; Motta – Cambiasso – Stankovic: Sneijder; Eto’o – Pandev

Kampen startet forrykende for Inter sin del. Ikke mer enn fem minutter var spilt da nevnte Pandev fant Eto’o som lurte på offisdelinjen med en herlig stikker. Eto’o var igjennom og alene mot Kraft gjorde Eto’o ingen feil. Og satte ballen enkelt mellom bena på keeper. Det håpløse utgangspunktet til Inter var utlignet etter bare fem minutter! Interisti og italienere begynte å få tro på at dette laget var kapabel til å fikse biffen.

Men, da andre lag gjerne legger seg litt bak og knyter igjen sekken når de har et godt resultat som de kan leve på noen minutter valgte Inter å låse opp låvedøren og by FC Bayerns spillere på platt-dans i sin egen 16 meter. Det forsvarspillet vi skulle få være vitne til de restrerende 40 minuttene av førsteomgang er hva man kalle katastrofespill.

Det var personlige feil, det var kollektiv svikt. Det var nonchalant. Det var tankeløst. Det var som mange kaller juniorfeil. Det var vurderinger som ikke holder mål. Det var rett og slett katastrofe. Og dette fikk følger. 1–1 ble det gjennom en blemme av Julio Cesar. Et hardt skudd med skru kommer mot mål. Dette er en ball en av verdens beste keepere enkelt skal holde eller slå ut. I stedet presterer Julio Cesar å spenne brystkassen slik at når ballen treffer han skytes den ut som en prosjektil. Ballen går opp i lufta og ned i bena til tyske Mario Gomez, som flikker ballen tilbake over en Julio Cesar som desperat prøver å rydde opp i sin egen feil. Det klarer han ikke og ballen er i mål. Personlig svikt av Julio Cesar, men at Arjen Robben får stå på 20 meter og ladde kanonen skal heller ikke være lov. Svakt press av forsvaret til Inter. Og dette var i grunn innbydelsen. Det kom nå sjanse på sjanse på sjanse til det tyske laget. Og ti minutter etter 1–1 var kampen snudd til 2–1. Thomas Müller var målscorer etter forarbeid av Arjen Robben.

Og nå måtte Inter jakte mål. De klarte dog ikke å skape stort i det siste kvarteret. I stedet var det FC Bayern som fortsatte å presse på. De fikk rundt tre-fire STORE sjanser til å øke ledelsen. Den største er da ballen trillet på streken til Inter, Ranocchia kommer for å klarere. Han er i kamp med Thomas Müller, Ranocchia når ballen først men klarerer i foten til Müller. Ballen går så i stolpen og ut. Dette er noe man må se for å helt forstå hva som skjedde. Pausen kom ikke for tidlig for Inter. Og de fikk gå til pause med kun 2–1 i sekken. Det kunne fort stått 4–1 og 5–1 til FC Bayern ved pause.

I og med at Inter ikke hadde noen angripere på benken var det ikke stort Leonardo kunne gjøre i rene spillebytter. Så laget fikk fornyet tillit i andre omgang. Ingen spillere hadde vært mye dårligere enn andre, slik at de ville nok ikke tjent stort på å gjøre noen bytter.

Andre omgang var i gang og vi så et annet FC Bayern. Et FC Bayern som følte de hadde kampen i sekken og som skulle ligge bak å kontrollere. Dette passet Inter sitt forsvar mye bedre. Det ble mye mindre press på den bakre lagdelen og spillerne fikk mye mer ro rundt seg, noe Inter tjente veldig på. Kort ut i andre omgang ble dog dagens kaptein Dejan Stankovic skadet og måtte ut for Inter. Lille Coutinho var det mest naturlige valget og mannen fikk komme inn. Inter mistet altså sin kaptein for andre gang denne kampen, etter at Javier Zanetti ble syk før kampstart.

En kamp på midten var kampen preget av i den første halvdelen. Inter klarte ikke helt å løse koden på det tyske forsvaret. Men de prøvde med et meget ambisiøst angrepsspill. En plan som var noe lik det Barcelona praktiserer. Korte pasninger gjennom midten med kombinasjoner og korte løp. Et spill der alle spillere må være skrudd på til enhver tid.

Kampen rundet 60 minutter og Inter og Eto’o hadde ballen høyt oppe på FC Bayerns banehalvdel. Eto’o bruker sine monsterkrefter og legger ballen til rette for Sneijder som fra skrått hold fyrer av et skudd som lurer seg inn i det lengste hjørnet og Inter har utlignet til 2–2! Ballen blir raskt hentet ut fra nettet da Inter trengte flere mål. Derifra og ut var det mye Inter. Vi så et Inter som vokste, de fikk mer selvtillitt og tro på at dette faktisk var mulig. FC Bayern lå tilbake og var farlige på sine kontringer men, til forskjell fra første omgang hadde Ranocchia og Lucio mye større kontroll på farlighetene Bayern kom med.

Inter viste til tider fantastisk fotball. Deres ambisiøse spill fungerte godt. Kombinasjonene var herlige. Løpene var gode og lysten til å vinne var stor. I tillegg møtte vi et meget godt lag som gjorde kampen til utmerket underholdning.

87 minutter var spilt. Undertegnende står i sofaen og ser kampen på laptop. Nervene er i spenn. Skal Inter og Italia klare å få med et lag videre? Eto’o får ballen. Eto’o har krefter. Eto’o finner ingen skuddmulighet. Eto’o velger å gi ballen til Pandev. “Neeeei,” tenker jeg. Ikke til Pandev. Pandev tenker fort. Pandev tenker lurt. Pandev setter ballen i MÅL !!! 2–3 !! Det umulige har blitt mulig. Inter har snudd 0–1 fra Meazza. Først til 1–1 sammenlagt. Så snudde man 3–1 til 3–3 sammenlagt! De er videre på bortemålsregelen ! I alle fall om man klarer å forholde seg rolig ut kampen.

Resten av kampen byr i grunn ikke på de store farligheten til FC Bayern, de har resignert. Og rutinerte og kyniske italienere spiller lurt og godt. Kampen ebber ut i mange frispark og mye oppstykking i spillet. Kampen ender 2–3.

En kraftprestasjon. En snuoperasjon. Et italiensk lag videre. Regjerende mester videre. Inter videre. Pandev matchvinner. 2–3.

Etter det man så i første omgang var man redd for at dette skulle bli en kamp hvor man måtte begrense tapet. I stedet ble det en kamp hvor vi fikk se et Inter som briljerte og underholdte en hel fotballverden.

Ikke sett kampen ? Finn den. Last den ned og se den. Dette var kvalitet fra to meget gode fotballag. Og Inter kom ut som vinner.

GRAZIE INTER! GRAZIE PANDEV!

Kommentarer på fcinter.no reflekterer den enkelte forfatters oppfatninger, og er ikke supporterklubben sitt offisielle syn.

Great! You've successfully subscribed.
Great! Next, complete checkout for full access.
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.