Det er med et trist sinn man må innse det. Innse at nummer 2 er ferdig. Likevel er det så riktig å gjøre det som måtte gjøres. For en mann som knapt rager 170 centimeter over strømpelesten og for en mann som stolte så mye på sin ekstreme fysikk, er det riktig å ta av seg sine velbrukte fotballsko, legge de fint på hyllen og la de hurtige og rastløse beina få hvile på sofaen i årene som kommer når alderen har gjort sitt hærverk med motorikken.
Jeg husker de elleville taklingene, de svevende luftduellene, de oppløftende ordene. Du er en 173 centimeter høy midtstopper, men du gjorde som du ville. Du vikte unna for ingen – ei heller de største karene som kunne rage hele 20 cm over deg. Derfor er det med et trist hjerte jeg i dag leser de ordene du la igjen i går:
Kjære supportere,
Morgendagens derby vil bli min siste kamp på San Siro som spiller. Jeg har bestemt meg for å fortelle dere om min avgjørelse etter å ha snakken med presidenten, med direktørene og med treneren.
For øyeblikket er jeg fokusert på morgendagens kamp, akkurat som dere og mine lagkamerater er, men det vil være en tid de nærmeste ukene for å snakke om hva min framtid innebærer og for å se tilbake på tretten fantastiske sesonger som vi har vært i lag – år delt med lidenskap og respekt, fra de tøffe tidene til all den fantastiske suksessen vi har hatt.
Vi trenger deres støtte i morgen, akkurat som vi gjør i hver kamp.
Ivan Cordoba
Som han sier; i dag er det derby. Derby della Madonnina. Det er kampen for de store hendelsene. Det er kampen for å hylle Ivan. Hans aller siste kamp foran supporterne. Ivan må få det han fortjener. For meg, Ivan, kommer du aldri til å glemmes. Du er en helt. Du er vår nummer 2.
Bilde og kilde: inter.it