Gasperini gir sin versjon

20. september i Novara var Gian Piero Gasperinis korte tid i Inter over, etter to tap og en uavgjort i ligaen, et tap i Champions League og en mislykket Supercupfinale. Ikke en eneste seier, og Gasp forlot laget etter i et kaos av misforståelser og kritikk. Når Novara er gjest på San Siro et halvt år senere, ser Gasperini nå tilbake på sitt mareritt i Milano. Han er i storform, og vil returnere til kommentering av EM på italiensk TV, og så tilbake til en trenerjobb.

Gasperini, hvordan husker du kampen i Novara?

Som det verste som noen gang har skjedd i hele min karriere. Spillerne hadde gitt opp, alt virket helt absurd. Vi gjorde alt feil.

Hva sa Moratti om overgangsvinduet?

Han forklarte at FFP ville spille en stor rolle, men at Eto’o skulle bli. Målet var å gjenoppbygge ett lag som hadde vist svakhetstegn. Jeg forklarte at jeg ønsket meg Palacio, en midtbanespiller og en forsvarspiller.

Hvilken midtbanespiller hadde du i tankene?

Jeg tenkte på Vidal. Jeg likte også Nainggolan, men der viste Inter ingen interesse, som med Criscito og Palacio. De tenkte bare på dyre spillere som Sanchez, Lavezzi og Tevez. En angrepstrio bestående av Palacio, Eto’o og Milito kunne skremme alle verdens lag, tenkte jeg. Jeg ba de i det minste beholde Motta og Milito. Jeg ba ikke om mye. Bare to-tre spillere, ikke de ni Inter kjøpte etter meg. Jeg hadde lite å stille opp med.

Eto’o dro, men du fikk beholde Sneijder.

Jeg skjønte at det kunne bli vanskelig da Eto’o dro. Vi hentet Forlan og Zarate, begge svært ulike Palacio, som jeg ønsket meg. Vi hadde enda ikke spilt vår første kamp, så jeg visste ikke hvordan spillerne kom til å fungere sammen. I juni fikk jeg bare trent halve gruppen, da resten var reist for å spille Copa America, og i august fikk jeg heller ikke trent alle, da mange spilte landskamper. Kun tre dager før seriestart hadde jeg muligheten til å trene dem alle samtidig. Jeg hadde ikke tid til å sette sammen ett slagkraftig lag.

Din første kamp som Inter-trener, mot Palermo, endte med tap.

Ja, men vi spilte bra. Noen individuelle feil kostet oss seieren. Jeg ba spillerne være aggressive, og vinne ballen høyt i banen. I stedet var de nervøse for rommet de la bak seg, og ble passive. Jeg prøvde å skjerpe dette på trening, men det var vanskelig for vi manglet ofte flere sentrale spillere. Men i stedet for å evaluere prestasjonene våre i den relevante sammenhengen, så handlet alt bare om tremannsforsvaret. Absurd.

Moratti kommenterte også dette offentlig. Følte du deg undergravd?

Jeg var overbevist om at det gode spillermaterialet ville gjøre oss til et bedre og bedre lag med tiden. Ved å motivere dem med en ny type plan skulle de finne ny inspirasjon. Jeg er fortsatt overbevist om at Inter har gode spillere og kan fortsatt vinne Scudetto. Innad i Inter var folk overbevist av det motsatte, disse spillerne ville være et glimrende lag om de gjorde ting på samme måte som før. Men hvorfor ansatte de da meg? De kjente til min spillestil. Jeg kom ikke til dem, jeg ble valgt ut.

Kunne vært fort ferdig

Stemmer det at du tenkte på å si opp etter Palermo-kampen?

Ja. Hadde jeg visst at ting bare ville bli verre, ville jeg gitt meg med en gang. Så ville jeg kanskje vært tilbake på benken slik som Donadoni og Pioli.

Mot Trabzonspor hadde du gitt etter, med firemannsforsvar og en diamant fremme?

I praksis så ga vi ballen til tyrkerne. Laget kunne ikke ha to spisser og en trequartista som ikke deltok i det defensive arbeidet. Men tapet lot seg legitimere med den uflaksen vi hadde med deres offsidemål. Og fordi vi ikke spilte med tremannsforsvar, ble alt tilgitt. Neste dag fortalte jeg spillerne at vi aldri mer skulle spille slik, jeg ville heller være trener på et barnelag. Dette var ikke min fotball. Så jeg fortsatte med mine idéer som et klart signal til spillerne.

Så ble det 0–0 mot Roma og Moratti som trumfet inn Pazzini.

Pazzini er en stor målscorer, men for meg var det veldig viktig å få ut det beste av Milito. Han er en av de få i Italia som kan skifte hele balansen i en kamp, og det viser han nå for tiden. Han hadde akkurat kommet tilbake fra en sesong med skader og trengte spilletid. Jeg forsto aldri hvorfor det fantes så lite tillit til en spiller som hadde vært så avgjørende for Inter i deres triumfer. Mot Roma spilte vi ikke dårlig. Sneijder var fantastisk, bare uheldig foran mål. Wesley kan gjøre alt, han er en komplett spiller, men må være forsiktig med enkelte typer oppførsel. Men så ble det bare snakk om Pazzini og formasjonen.

Så Novara…

Jeg håpte å vinne tilbake gruppen med gode prestasjoner på banen og Motta og Maicon som var tilbake fra skader. Guttene fulgte meg, men absorberte også all skepsisen som var rundt dem.

Så mye at i Novara beordret Cambiasso Ranocchia til å skifte til et firemannsforsvar.

Nei. Dagen etter ringte Cambiasso meg og forklarte gesten som de hadde vist på TV. Han prøvde å fortelle Ranocchia: «Gå opp på hjørnesparket, fire av oss blir utenfor boksen». Jeg hadde ingen problemer med spillerne, bortsett fra én.

Kan du fortelle hvem det var?

Nei, jeg ønsker ikke kontroverser. Det virkelige problemet var at klubben og jeg ikke kunne komme til enighet om spillestilidéer og verdsettelsen av enkelte spillere. Jeg var villig til å gi rom for unggutter som Coutinho og Castaignos, men så kom Forlan og Zarate.

Enige om Balotelli

Angående Balotelli, der var du enig med Moratti?

I Dublin fortalte Moratti meg om mulighetene for å hente Mario. Kanskje han hadde snakket med Mancini. Men så forklarte han at vi to var de eneste i Inter som ville ha ham. En president og en trener? Jeg trodde det var nok.

Hva er det som sårer mest oppi alt dette?

Når dere bare skriver om meg i forbindelse med Inters vanskelige start denne sesongen. Jeg var der bare i tre kamper, men Inter var på 15. og 16. plass i månedsvis. Da jeg ble sparket, hadde Milan bare ett poeng mer enn Inter. Men allikevel skyldtes alle problemene visstnok mine taktiske dogmer.

Fra en Novara-kamp til den neste, hvordan har Gasperini det i dag?

Bra. Jeg elsker å se den typen fotball som jeg selv liker, vinnende fotball, der man stjeler ballen uten bare å vente på at andre skal miste den. Spill med stort mot og god rytme. Resultater gir entusiasme, men ekte inspirasjon kommer bare fra prestasjoner. Roma taper kanskje kamper, men jeg føler meg alltid bra når jeg ser de spille. Juventus er bedre fordi de er mer fleksible og uforutsigbare. Juve slo Milan på San Siro med et tremannsforsvar, akkurat som Barcelona. Med tremannsforsvar spiller også Napoli og Udinese svært bra. Fotballen er stadig i forandring, de som er sta og bare repeterer fortiden er gårsdagens lag.

Er Juve Scudetto-favoritt?

Conte gir dem en ekstra verdi. Han klarer å flytte ting fra treningsfeltet inn i kamper. Vi har snakket sammen. Milan kan komme tilbake. Lazio og Udinese gjør det også glimrende.

Imponert over Barcelona

Hva har du lært av Barcelona?

Jeg er fascinert av kontinuiteten til Pep til tross for de mange triumfene. I år har han også prøvd en 3-3-4-formasjon. Han leder med stor autoritet, og på banen spiller laget perfekt organisert. Et annet positivt aspekt er at det er ingen stjernenykker på laget. De trener og har det moro som små barn.

Har du sett Lucas spille?

God spiller med litt for mange pauser innimellom. I Italia ville aldri Palacio gjort noe lignende. Kanskje han vil klare å komme over dette.

Stemmer det at du har fått et lukrativt tilbud fra Kina?

La oss si det slik at jeg ville tjent mer enn i Inter, men jeg tør ikke helt… Fotballen i den mektige kinesiske økonomien er likevel fremtiden.

Så hvor ser vi Gasperini starte opp igjen?

Negative erfaringer gjør deg sterkere. Jeg ser etter en klubb som lar meg lære bort min type fotball, der vi er enige om mine metoder og mål. Dette er ingen god tid for trenere, folk snakker om at spillere er ute av sine naturlige posisjoner eller at formasjonen har skylden, som om de kan løst alt. Dette er ting spillerne kan løse selv. En gang var treneren en viktig figur. I dag er det alltid noen som vet bedre. Og jeg vil være en trener som instruerer, ikke som leder alt annet. Hvis en spiller trenger å drikke mindre, må klubben selv ta hånd om dette. Min jobb er å trene spillerne.

Oversatt fra La Gazzetta dello Sport, bilde fra inter.it