Inter er kun en kamp unna Scudettoen, etter å ha slått Chievo 4-3 i en meget underholdende kamp. Kampen utviklet seg til å bli noe helt annet enn det undertegnede hadde tenkt seg da Inter tok i mot Serie As gjerrigste bortelag. Vi er dog helt i slutten av sesongen, og da er den psykologiske kampen minst like viktig som den fysiske ute på banen. Når Chievo i tillegg stilte uten stopperkjempen Mario Yepes, som for anledningen var ute med skade, ble det en meget målrik kamp på Guiseppe Meazza, søndags formiddag.
Inter tok oppskriftsmessig kontroll på kampen fra første minutt, og man begynte å forstå hva som ventet da Stankovic dundret ballen i treverket allerede etter fire minutters spill. Inter fortsatte å produsere sjanser jevnt og trutt i starten av kampen. Likevel var det Chievo som overraskende tok ledelsen etter elleve minutter, da Luciano svingte inn en dødball fra høyresiden. Inter forsvarte seg elendig, og etter at ballen hadde gått forbi en duell på første stolpe, reflekterte den i Thiago Motta og gikk inn ved lengste stolpe.
Det virket likevel som Chievo syntes litt synd på Motta og Inter etter det forsmedelige selvmålet, for allerede to minutter senere utlignet Inter, også dette, utrolig nok, ved et selvmål. Eto’o fikk ta ned ballen på høyrekanten av sekstenmeteren, og la ballen inn hardt og lavt foran mål. En uheldig Mantovani fikk hælen på ballen, og ballen fikk dermed en perfekt bane. Stang inn. Etter de to kjappe målene ble kampen litt roligere, og Inter fortsatte å styre uten å komme til de store sjansene. Etter rundt halvtimen spilt sendte Stankovic enda en suser mot målet, denne gangen med venstrefoten. Sorrentino var heldig som fikk hendene på ballen, og Stankovic viste nok en gang at det er noe med han, praktfulle skudd og Chievo.
Fra halvtimen spilt til pause handlet alt om Inter. Etter 34 minutter var det Esteban Cambiasso som skulle vise sin genialitet. Det gjorde han først ved å bryte på midten, for så å gi fra seg ballen, og storme i angrep i det som skulle bli en perfekt kontring. Maicon fikk ballen på høyrekanten, og slo et perfekt innlegg til ingen andre enn Cambiasso, som hadde tatt det tunge løpet på bakerste stolpe. Argentineren fikk en lett oppgave med å sette ballen med venstrefoten i nota, og dermed gikk Inter opp i ledelse. Kun fem minutter senere var det en annen argentiner, Diego Milito sin tur til å vise seg fram med dagens prestasjon. Det gjorde han ved å ta ballen med seg inn i banen fra venstre, og chippe kula fra omtrent 16 meter over en hjelpesløs Sorrentino. Det skal sies at ballen snertet en forsvarsspiller på veien, men likevel et praktfullt mål fra Il Principe.
Di Carlo forsto at noe måtte gjøres i pausen, og etter hvilen satte han inn Bentivoglio for Rigoni. Andre omgang startet likevel som den første sluttet, med fullstendig Inter-kontroll. Allerede etter 51 minutter var det Balotellis tur til å komme på scoringslisten. Unggutten startet et fint løp i bakrom, og for andre gang for dagen sendte Maicon av gårde en perfekt assist. Balotelli kom dermed alene med keeper, og gjorde alt rett ved å lobbe ballen over en utspilt Sorrentino. Etter 55 minutter fikk Muntari sjansen, da han kom innpå for Thiago Motta. På dette tidspunktet kunne det se ut som Inter hadde full kontroll på kampen, men det skulle vise seg å være feil.
For selv om Inter hadde ballen konstant, og det ikke kunne se ut som Chievo skulle bli farlige, ga ikke gultrøyene opp. Det skulle vise seg å gi resultater da Marcolini ladet for skudd kvartere ut i andre omgang. Ballen fikk en styring fra Granoche, og dermed var Cesar helt utspilt. 4-2. Inter fortsatte med kontroll på kampen selv etter denne scoringen, og nå roet de ned spillet og viste med det at de var fornøyde med resultatet. Etter omtrent 70 minutter begynte fansen på tribunene å juble vilt uten at noe spesielt hadde skjedd på banen. Det skulle da vise seg at Cagliari hadde scoret i sin kamp mot Roma, og det kunne se ut som Scudettoen kunne deles ut allerede i dag. Fansen skulle dog bli satt grundig ned på jorda igjen da Zanetti sendte en stygg feilpasning rett i fotene på Sergio Pellissier få minutter senere. Pellissier gjorde ingen feil, og satte ballen til høyre for Cesar. Fansen kunne dermed vente seg noen nervepirrende sluttminutter.
Men Chievo klarte ikke å legge noe trykk på Inter mot slutten, det ble heller motsatt. Blåtrøyene virket veldig oppsatt på å punktere kampen, og mot slutten fikk flere spillere sjansen. Nærmest var Pandev med et skudd i stolpen, etter at Sorrentino måtte gi retur fra Eto’o. Kampen ebbet likevel ut i 4-3, men Inter-fansen var likevel litt småskuffet etter at Roma hadde snudd kampen mot Cagliari. Totti hadde scoret to mot slutten, og Serie A må derfor avgjøres neste helg. Da må møter Inter Siena borte, mens Roma må til Verona for å møte nettopp Chievo. Dermed blir det spenning helt til siste runde, som for to år siden. La oss bare håpe det ender på samme måte.
Inter: 12 Julio Cesar; 13 Maicon, 23 Materazzi, 25 Samuel, 4 Zanetti; 5 Stankovic, 19 Cambiasso, 8 Thiago Motta (11 Muntari 56); 9 Eto’o, 22 Milito (17 Mariga 90+2), 45 Balotelli (27 Pandev 64).
Chievo Verona: 28 Sorrentino; 20 Sardo, 21 Frey, 3 Scardina (19 Ariatti 75), 4 Mantovani, 17 Jokic; 10 Luciano, 16 Rigoni (9 Bentivoglio 46), 7 Marcolini; 31 Pellissier, 11 Granoche (22 Abbruscato 62).
Bilde: inter.it