5. Wesley Sneijder
Denne krever litt forklaring. For det er ikke først og fremst spillet det siste halvåret som gir Wesley en plass på listen, men mer en skuffelse over totalsituasjonen som gjør at Andrea Stramaccioni ikke får/kan/vil bruke en av verdens beste kreative spillere til det beste for laget. Etter september har han ikke vært å se på banen grunnet en kontraktsdisputt, og det er vanskelig for undertegnede å forsvare ledelsens håndtering av situasjonen.
Visst ønsker man å kutte lønnskostnadene, og visst har Sneijder vært mer skuffende etter sommeren 2010 enn 6 millioner euro årlig skulle tilsi. Men å ikke uten videre gå med på ny kontrakt med lønnsreduksjon er ikke i seg selv illojalt, og med diverse medieutspill og vage forklaringer har det hele sett klønete ut spesielt siden vi er midt i en sesong og ikke på sommeren da slikt normalt foregår. Trener Stramaccioni blir sittende med svarteper, og får ingen glede av stallens best lønnede spiller. Forhåpentligvis løser denne situasjonen seg i overgangsvinduet.
4. Alvaro Pereira
Det er en styrke for Inters høstsesong at han havner på denne listen. Hentet i sommer for en betydelig sum (10 millioner + 5 millioner i eventuelle bonuser), men har ikke vist stabilt spill på høyeste nivå. Som 27-åring har han fortsatt mulighet til å bli en back i toppklasse, men har svinget altfor mye i prestasjonene sammen med laget. Alt tyder på at vårsesongen blir bedre, men han må gjøre seg verdt de store pengene før man kan slå på stortrommen.
3. Jonathan
For brasilianeren ble det veldig store sko å fylle på høyrebacken. Landsmannen som forlot oss til fordel for Manchester City hadde satt sitt preg på posisjonen, og det var kanskje urettferdig å sette Jonathan i samme tradisjon som fenomenet Maicon var på sitt beste. Holder ikke topp Serie A-nivå, og har denne høsten stort sett spilt Europa League med veldig varierende hell. Lider også under at disse kampene sjelden blir tatt på fulleste alvor, men selv om han viser fart og dribleferdigheter en brasilianer verdig, er det mye å lengte etter i hans forestillinger.
2. Ricky Alvarez
Så var det denne karen… Hentet i fjor sommer til store forventninger, nå har det gått halvannen sesong og ingen er overbevist. Personlig har jeg alt godt å si om spillestilen og den vidunderlige ballbehandlingen Tricky Ricky kan vise, men 2 mål på 30 kamper i Serie A holder ikke for en primært offensiv spiller. Blir veik både fysisk og tilsynelatende mentalt, kan forsvinne fra kamper i stedet for å ta steget frem for laget.
Fikk muligheten fra start hjemme mot Genoa, etter en halvtime hadde han blitt (kanskje litt urettferdig) pepet på og måtte gå ut med skade. Er en av brikkene som kan bli flyttet på i vinterens overgangsvindu, mye avhenger av hva som skjer med Wesley Sneijder, blir det da behov for å hente inn en offensiv campione? Antageligvis, for Ricky har så langt ikke vist seg som en virkelig storspiller.
1. Matias Silvestre
Heldigvis hentet på lån med opsjon på kjøp. Har på ingen måte funnet seg til rette i Inters forsvarslinje, verken når den består av fire mann eller tre mann. Plasseringsproblemer, mangel på fart og kostbare personlige feil har ikke bidratt til økt selvtillit, og når Juan Jesus og Ranocchia har tatt fine steg denne høsten blir det ekstra tydelig hvilket nivå Silvestre ligger på.
Forventningene etter en del bra sesonger i Catania og Palermo var ikke skyhøye, men at han kunne levere en bra jobb var det håp om. Slik har det ikke gått. Bør fylle ut stallen til mai, så sendes tilbake til Sicilia uten permanent kontrakt.
Bilder: inter.it