Den nye treneren har skapt seg et navn med gode resultater og sin egen stil. Ingen rigide opplegg, og et åpent sinn. Nå trenger han et unntak.
Søndag ettermiddag, etter å ha vunnet NextGen Series, var han veldig kryptisk i sine uttalelser: «Om jeg er klar for forfremmelse? Jeg gjør det som Moratti og Paolillo vil at jeg skal gjøre.» Dette er treneren som har gjort alt han rørte ved til gull på juniornivå. I London la han ikke skjul på sine ambisjoner, men sa også at «mitt førstelag er Primavera». Og på mandag formiddag holdt han på sitt hos Sky Sport 24: «Når Moratti ringer, svarer jeg alltid. Han er presidenten, jeg svarer selvsagt alltid på hans anrop.» Og anropet kom mandag kveld for 36-åringen. På benken får han selskap av assistent Beppe Baresi.
Andrea Stramaccioni er til Inters Primavera som José Mourinho var til trippellaget. Han har hatt en enorm effekt på laget, i den mest positive betydningen av ordet. Han forstår klubben på alle nivå, såvel som spillerne han besitter. De som ikke får spille altfor ofte klager ikke, akkurat som under Mou. Ajax dominerte og spilte ut Barcelona og Liverpool, men den første finalen i NextGen Series ble vunnet av Inter. Finalen ble ikke dominert av Ajax, fordi Stramaccioni er en strateg. Han spilte ikke på høyeste nivå som spiller, da spillerkarrieren endte med en alvorlig skade. Stramaccioni var en midtstopper med en lovende fremtid. Født i Romulea, endte i Bologna. Han var så bra at han gikk fra Giovannissimi til Primavera-laget. Kneskaden han pådro seg førte til tre operasjoner, og en endt karriere. Så historien forandret seg ved at han måtte sette seg på trenerbenken.
Ni titler på ti år, den siste er NextGen Series. Etter å ha vunnet et lokalt mesterskap med Az Sport i 2001/02, så to regionale titler og en Giovanissimi-Scudetto med Romulea, flyttet han til Roma. Naturlig, siden Roma var hans favorittlag. I rødgult begynte han å gjøre seg bemerket. Én Scudetto og seier i Nike Premier Cup Italy med guttelaget, så en ny Scudetto og seier i Città di Arco med de eldre guttene i 2009/10. Men hvorfor lot Roma han gå? Da må vi stole på hviskene fra Trigoria. Bruno Conti, som styrte ungdomsvirksomheten frem til amerikanerne tok over klubben, ville ha Stramaccioni som Primavera-trener foran Alberto De Rossi som ble tilbudt en annen lederstilling. Men De Rossi sa nei. Klubben kunne ikke gå mot faren til Daniele, en symbolsk spiller, som også skulle forhandle om ny kontrakt.
Stramaccioni har ingen fast formasjon som sikkerhetsnett, men han har likevel noen preferanser: 4-3-3, 4-2-3-1 eller 4-3-2-1, det spiller ingen rolle. En sjef foran forsvaret, ennå bedre hvis spilleren har erfaring som trequartista (som Viviani i Roma). Et annet kjennetegn er at han liker å bytte på spillernes roller. Det siste eksempelet var Pecorini, som begynte på midten og endte opp på høyreback. Og der gjør han det meget bra. Stramaccioni er offensivt anlagt, hans lag ønsker alltid å føre spillet. Hvis det kreves rent taktisk, bruker han ofte å justere på kantene. Mot Marseille, i trekket som avgjorde kampen, flyttet han Longo ut på kanten og hadde Livaja som en «falsk spiss». Massimo Moratti har studert Stramaccioni og sett en Mourinho.
Oversatt fra La Gazzetta dello Sport
Bilde: inter.it