Den evigvarende Zanetti

mai 11, 2011

Javier Zanetti

Javier Zanetti, bare timer før kamp nummer 1000 – hva ser du når du ser tilbake?
Ansiktet til faren min, Ignacio Rodolfo. Han og meg, på kvelden før min debut, var sammen hjemme. Jeg må innrømme at jeg bare sov noen timer. Akkurat som natten før finalen i Madrid, men jeg pleier å være en som alltid sover før jeg spiller.
Kommer du til å tenke på faren din igjen i morgen?
Jeg tenker alltid på faren min; han var den som la grunnlaget og lærte meg og min bror verdien av visse ting, og jeg bruker alltid de verdiene hver gang jeg har det vanskelig. Jeg husker at jeg hjalp han med arbeidet hans, senere hjalp jeg min bror Sergio, som var postmann, og min fetter Carlo, som leverte melk. Og min far hjalp meg å forstå livet.
La oss gå tilbake til din første kamp…
September 1992, Buenos Aires, Nacional B, tredje serierunde og klokken fem på ettermiddagen. Vi spilte hjemme, en veldig liten stadion med omtrent 5000 tilskuere, Talleres de Cordoba. Kampen endte 2–1 til oss og jeg spilte i 90 minutter til høyre i en tremannsmidtbane.
Og mindre enn tre år senere havnet du i Inter?
President Moratti og hans sønn hadde allerede oppdaget meg i en videofilm fra U21-landsalget, og da Giovanni Branchini og Paolo Taveggia var i Argentina for å se på Rambert og Ortega så de meg i Banfield–Gimnasia De La Plata, og jeg signerte jeg for Inter. Jeg var i Sør-Afrika og spilte en vennskapskamp med Argentina (25. mai 1995) og den argentinske treneren fortalte meg: «Inter har kjøpt deg.»
Og hva gjorde du da?
Da ringte jeg min agent, Filippo Cavadino og han bekreftet alt til meg: «Vi arbeider med det.» Det var omtrent ti personer fra Banfield som jobbet med det, men likevel var det ingen enighet fem dager senere. Han ringte deretter presidenten i det argentinske fotballforbundet, Grondona: «Du har ti minutter på deg til å finne en løsning, gutten må gå til Italia.»
Så, gutten ankom Italia og er her 16 år og nesten 1000 kamper senere. Hva er dine tanker mens tiden flyr avgårde?
Jeg lever med stor ro, nyter hver trening og hver kamp. Jeg føler meg glad hver dag. Jeg vet at jeg en gang må si at nok er nok, men akkurat nå tenker jeg ikke på det.

Javier Zanetti og Mauro Zarate

Vil det være slutt i 2013, når kontrakten din utløper?
Hvis jeg føler meg på samme måten da som nå, så kan det hende det blir enda senere.
Er du redd for å gjøre en feil i forhold til karriereslutt?
Jeg vet at det viktigste er å vite når den riktige tiden til å pensjonere seg er. Jeg vil vite det når den tiden kommer. Jeg håper å bli her, i en rolle som alle blir fornøyde med, Inter og meg selv. Men den rollen kommer ikke til å være som trener.
Hvilken trener har du lært mest fra?
Jeg har lært noe fra alle, men Bielsa lærte meg den beste måten å leve og spille fotball på.
1000 kamper: Kan du fortelle oss hvilken kamp du spilte best og verst i?
Jeg spilte kanskje best i UEFA-cupfinalen i Paris i 1998. Eller kanskje den første kampen min med Inter, mot Vicenza. Den verste er Inter 3–5 Lazio (18. oktober 1998), Sérgio Conceição gjorde meg gal.
Hvilken kamp ville du spilt igjen, og hvilken seier mangler for deg fortsatt?
Lazio–Inter den 5. mai 2002. Jeg vet fortsatt ikke hva som skjedde den dagen. Jeg mangler en tittel med Argentina, men den kan komme i Copa America hjemme.
Hvilken motstander har vært den beste?
Jeg vil si to: Ryan Giggs og Kaká.
Dine første og siste romkamerater?
Benny Carbone i Cavalese og Roberto Carlos i Pinetina var de første. Nå er jeg vanligvis romkamerat med Ivan Cordoba, men nå som han er skadet, skal jeg dele rom med Yuto Nagatomo.

Ivan Cordoba og Javier Zanetti

Hvilken følelse kommer du aldri til å glemme?
Våre tilhengere i Madrid: Jeg hadde gåsehud allerede en time før oppvarming.
Har det noen gang vært tårer du ikke klarte å holde tilbake?
Etter det andre derbyet i semifinalen i Champions League 2003: Giuseppe Meazza den kvelden hadde jeg aldri sett før eller siden.
En uttalelse som har fulgt deg gjennom årene?
Giacinto Facchetti sa til meg en gang: «Javier, ingen fremgang uten å ofre noe.» Giacinto snakket lite, men hans ord var fantastiske.
Noen ord du ikke sa, men ville si?
De ordene for å avklare min krangel med Roy Hodgson (under Uefa Cup-finalen mai 1997, der det ble tap mot Schalke): Men ikke til han, fordi vi begge vet hva som skjedde og omfavnet hverandre etter det, men for å avklare til de som tror de virkelig vet hva som skjedde den kvelden.
Men Zanetti, etter 999 kamper, har du noen gang følt deg sliten?
Kanskje etter finalen i Madrid, da adrenalinet gikk amok i to uker på grunn av Scudetto, Champions League og Coppa Italia nesten samtidig. Men du må tro meg: Jeg blir mer sliten med Sol og Ignacio, mine barn, når vi spiller en kamp.

Kilde: Gazzetta dello Sport
Bilder: inter.it

Great! You've successfully subscribed.
Great! Next, complete checkout for full access.
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.