Mario Balotelli, Leonardo Bonucci, Goran Pandev, Obafemi Martins, Mattia Destro, Davide Santon, Jonathan Biabiany, og Joel Obi. Åtte spillere som preger hver sine lag i tre forskjellige ligaer, henholdsvis Serie A og russiske og engelske Premier League. Rene Krhin, Francesco Bolzoni, Vid Belec, Alen Stevanovic og Marco Andreolli preger ikke like mye, men spiller i Italias høyeste divisjon. En fellesnevner hos samtlige er at de er oppfostret under Inters brede juniorvinger de siste årene. I fjor deltok Primavera-laget i Nextgen Series, U19s svar på Champions League, og gikk like greit helt til finalen og vant den mot et solid Ajax-lag. Så hva er det Inter gjør for oppnå slike resultater?
I dagens fotball er penger som oftest den viktigste nøkkelen til suksess. Og penger er noe Inter har brukt. Hvert år investerer man seks millioner euro. Bare Barcelona, med ti millioner, kan vise til større engasjement til de yngre avdelingene. Selv om dette er mye penger, har man de seks siste årene tjent 76 millioner euro! Tar man de seks årene, hvor man bruker seks millioner per år, står man igjen med et overskudd på 42 millioner euro. Men penger er ingen suksessfaktor før man legger til godt arbeid av dem som får pengene til disposisjon. Så hva gjør Inter mer konkret for å oppfostre disse storspillerne som man enten beholder eller selger for hundrevis av millioner?
Generelt
Akademiet har et mannskap på 30 menn. De tar hånd om 230 spillere fordelt på elleve lag. Hvert lag har én hovedtrener, samt én assistenttrener. I tillegg har alle lagene fire keepertrenere på deling, noe som vil si at akademiet har 26 trenere. Utover har dette har man forskjellige fysioterapeuter som bringer antallet opp til 30. Lagene har åtte baner til disposisjon (blant annet sjuerbane). Attpåtil har man 37 speidere og rundt 50 samarbeidsklubber (8-10 i Milano, 10-14 i Lombardia-regionen, 14 rundt om i Italia og 16 forskjellige rundt om i Europa).
Inter har et krav til sine trenere, som sier de må være kvalitet, men likevel motta informasjon fra øverste hold og respektere og rette seg etter det. De får ha sin egen trenerstil, men må følge visse hovedlinjer. Hver trening skal imøtekommes med ro, entusiasme og godt humør. Alt dette for å prøve å skape det ideelle miljøet hvor unge spillere kan utvikles skikkelig. I alle aldersgruppene er individuelle og taktiske egenskaper nøkkelord. Til grunn for alt ligger tidligere administrerende direktør Ernesto Paolillo sine ord: «For oss betyr fotball respekt og lidenskap. Vårt mål er å gjøre gutter om til menn, så til mestere.» På veien til å skape mestere vil man «introdusere sport til barna gjennom spontant spill, samtidig som man respekterer deres psykologiske, fysiologiske og pedagogiske behov».
Selve treningen har en lengde på 90 minutter, men treningsprosessen forlenges ytterligere med diverse øvelser. En halvtime før trening, starter man med forskjellige øvelser ledet av fitnesstreneren. Etter treningen gjennomføres det øvelser med fysioterapeut i 15–25 minutter for å restituere kroppen. Dagen avsluttes så med middag og hjemreise.
Infrastruktur
Inter har lagt til rette med seks utviklingssentre (ett i Bergamo, Como, Novara og Piacenza, mens to er i Milano) som man kaller «Centro di Formazioni», der spillerne trener. Dette sørger for at man har kort vei til treningene og at Inter kan dekke større områder av Milano.
I Centro Sportivo Giacinto Facchetti, oppkalt etter legenden selv, har man rundt 20 spillere per aldersgruppe. Treningsantallet ligger på fire til fem, alt etter hvor gammel man er. Man vil at hver eneste spiller tilbringer så mye tid som mulig med klubben, slikt at utviklingsmulighetene er optimale.
11–14 år
Aldersgruppene er delt inn i Pulcini (U11), Esordienti (U12) og Giovanissimi (U14). For barn mellom 8 og 14 år ligger hovedfokuset på å styrke individets evne. Ikke før etter dette vil det taktiske og tekniske introduseres for fullt.
En ung spiller utvikles gjennom et samarbeid av trenerens tekniske evne til å bygge videre på spillerens talent, og spillerens evne til å følge instrukser. For ofte, tenker dem, skjer det at press fra familien undergraver individets psykiske balanse. I den anledning har Inter ansatt en pedagog som lærer dem om sport, fair play og hva det vil si å være et lag.
I Pulcini, aldersgruppen sju til ti år, skal fotball handle om å nyte fotballen, ha det moro og å spille så mye som mulig for å tilegne seg erfaring. Man skal kopiere «gatefotballen» og ha en teknisk koordinering om fotball. Trenernes oppgave er å organisere treningene, ikke å blande seg inn i treningene. Trenerne skal ikke si «hør på meg nå», men observere spillere og aller viktigst: Høre på hva de har å si.
I Esordienti og Giovanissimi, aldersgruppe 11 til 14 år, skal man gradvis introdusere treningene med teknikk, psykisk utvikling og koordinering. Fokuset flyttes over på individuelle aspekter og å stå for spesifikk psykisk støtte. Man spiller 1 mot 1, 2 mot 2, 3 mot 3, også videre opp til 9 mot 9, mens resultatene ikke skal spille noen rolle. Spillet skal foregå på små baner og hvert minutt på treningsfeltet skal tilbringes med ball. Trenerens rolle blir å være instruktør, men spillerne må skjønne hva trenerne kan forvente av dem. Skadeforebygging begynner også i denne alderen. De som er under 13 år trener fire ganger i uken, mens de som er 17 år trener fem ganger i uken.
14–17 år
Hvilken posisjon de forskjellige spillerne passer best i, er vanskelig å avgjøre før spillerne fyller 14 år. Derfor flyttes først utviklingsfokuset i Giovanissimi Nazionali (U15), Allievi Regionali (U16) og Allievi Nazionali (U17) over på å skulle spesialisere visse egenskaper for den posisjon man er satt til å spille i (forsvar, midtbane og angrep). Men man skal likevel fortsette med det som kalles «multi-position training», samtidig som man skal fortsette å utvikle de tekniske egenskapene. Angriperne trener for eksempel på avslutninger og skudd, mens midtbanespillerne lærer seg å orientere seg 360 grader.
Gruppene på dette nivået reduseres til 18–21 mann, og trenerne går over til å bli en «ekte» trener. Taktikk settes i ryggraden fra denne alderen.
Primavera (U20)
De spillerne som når så langt som Primavera-nivået, vil mest sannsynlig signere en proffkontrakt. Da enten med Inter selv eller en annen klubb. Omtrent 14 av 20 bor på Facchetti-akademiet, og Inter øyner nå mulighet til å profittere på spillerne – enten ved å selge dem, involvere dem i et kjøp eller å beholde dem selv. Spillerne jobber hardt for å komme gjennom nåløyet, og flere har fått sin betaling. I år har Marko Livaja (to mål på to kamper), Ibrahima Mbaye, Alfred Duncan og Luca Garritano alle fått sin debut, mens Samuele Longo spiller fast for Espanyol i spanske La Liga.
Utdanning
I prinsippet skal ikke de under 13 år og som ikke kommer fra Milano, trene på Centro Sportivo G. Facchetti. Bare de største talentene blir invitert dit for å ta del i et mer seriøst og krevende treningsprogram. Det langsiktige målet for disse er å integreres i Primavera-laget.
Spillerne som trener hos Centro Sportivo G. Facchetti studerer vanligvis forskjellige plasser i Milano. På Primavera-nivå, som ofte kan bestå av utlendinger, går de på private skoler, selv om dette vil være opp til hver enkelt familie å bestemme. Når det kommer til oppførsel, er Inter kjent for å være tøffe mot spillerne. Når en spiller oppfører seg dårlig, vil de få dårligere skussmål og en form for sanksjon vil bi gitt (for eksempel kan de nektes å få delta på u-landskamper).
Tanken bak satsingen
Visst knyttes det sterkere bånd til klubben om den inneholder flere som har vokst opp i klubben selv, men det er ikke den eneste årsaken. Barcelona er et strålende eksempel på en klubb som har oppfostret flere verdenstjerner som per dags dato ikke bare preger klubben selv, men også hele fotballverden i form av sin enorme kvalitet. Og selv om Inter gjerne vil komme opp på deres nivå i talentsatsingen, har de ikke helt samme baktanke. Barcelona trenger spillere som passer deres måte å spille fotball på. Om de har vært i klubben lenge, vil det bli mye lettere å tilvenne dem den måten å spille på.
Inter tenker mer økonomisk, da FFP ligger og skurrer i bakhodet dagen lang (som vi har skrevet om her). Man vil få opp spillere som man enten beholder eller selger, slik at utgiftene på spillerkjøp blir så små som mulig. Nå de siste seks årene har man fått opp noen til a-laget her og der, men vi vil med rimelig stor trygghet se et større flyt av spillere fra juniorlag til a-lag i framtiden. Stramaccioni har inntatt lederstolen, og som tidligere juniortrener, vil han få en sentral rolle i prosjektet om å få flere unggutter inn på a-laget. Dette vil vi snart bære fruktene av.
Men dermed ikke sagt at det så langt ikke har fungert. For det har det så til de grader gjort. Som undertegnede kom inn på tidligere, har man tjent 42 millioner euro de siste seks årene. Og det ser ikke verre ut enn at det ser ut til å øke. I følge våre svenske naboer, sempreinter.com, hadde man brukt stakkarslige én million euro på fjorårets regelmessige Primavera-startellever. De skal nå være verdt svimlende 30 millioner euro. Dette er blant annet stortalenter som Daniel Bessa, Samuele Longo, Marko Livaja, Ibrahima Mbaye, Lorenzo Crisetig og Alfred Duncan.
Forza fremtiden!
Kilde: European Club Association
Bilder: inter.it